KOKEBOK FOR SJELEN

22. nov, 2018

@

"My childhood has never lost its magic, it has never lost its mystery, and it has never lost its drama»
"

Louise Bourgeois
30. sep, 2017

Morgen i Provence. Det er soloppgang i Cotignac, og avreise til Norge om noen små timer. Jeg kjenner på en stor takknemlighet etter magiske dager i disse vakre omgivelsene. En hel uke har vi hatt sammen her, på malekurset FRA KAOS TIL KOSMOS.

Deltagerne kom fra alle kanter av landet og alle generasjoner var representert. Til felles hadde alle ønsket om å male. Noen ønsket å lære mer om farger, andre om figur og komposisjon. Flere hadde lang erfaring og andre hadde aldri tatt i en pensel. Sammen la vi ut på prosessen fra kaos til kosmos, og det ble et eventyr av en reise.

Og jeg er så glad for at akkurat disse gode, flotte menneskene kom til akkurat mitt kurs! For selv om dette først og fremst var et malekurs med et faglig innhold, ble det allermest et unikt møte mellom mennesker. Mennesker som åpnet seg opp og tillot sitt eget kaos å tre frem, og som tok hverandre imot med raushet. Jeg blir positiv på menneskehetens vegne..og tenker på vårt potensial, på hva vi kan bli, om vi ser og møter hverandre.

Tusen takk for at dere viste meg veien og tillitsfullt lot meg lede dere gjennom kaos. Prosessen ble fantastisk, krevende, sterk og vakker på alle måter.

Og takk til www.motivasjonsreiser.no og vertskapet Annett og Vigdis som tilrettela alt og skjemte oss bort på alle tenkelige vis.

Vidunderlige minner og gode venner for livet. Gleder meg allerede til neste år. 

Jeg sier det igjen, jeg har verdens beste jobb 🙂

11. nov, 2016

Jeg har blitt spurt om å stille ut bilder på Nesoddtangen Gård i forbindelse med arrangementet “Åpen Gård” lørdag 26/11. Dette er en markering mot Nesodden kommunes budsjettforslag,- hvor Dagsenteret for psykisk helse på Nesoddtangen Gård trues av nedleggelse. Arrangementet er et samarbeid mellom gården, avdeling for psykisk helse, brukerrådet og kulturavdelingen.

Dette var en forespørsel jeg umiddelbart takket JA til. Psykisk helse er en sak som står mitt hjerte nær. En viktig sak!
 

 

Jeg kjenner mange gode folk, som hver dag må ta en kamp ingen andre kan se.

Vakre, vidunderlige mennesker som må bruke alle sine krefter på å overleve.

 

I perioder av livet har jeg kjent på det selv. 

Smerten som hugger tak, og gjør deg handlingslammet og sårbar.

 

Skam, fremmedgjøring og utenforskap fordi man ikke mestrer det “vanlige” livet.

 

Alle andre får det til å se så lett ut. Folk kan tilsynelatende bable i vei om hagemøbler og ferieturer akkurat som det passer dem. Gå inn og ut av butikker når de vil, som om ingenting har hendt.

 

Opplevelsen av å være uten kjerne. Uten anker og feste, med bare en tynn hinne av silkepapir mellom den “normale” virkeligheten og brutalt, eksistensielt kaos. Jeg vet hvordan det føles.

Og jeg tror mange andre også vet det. Helt eller delvis. Noen kan gå ut og inn av disse dørene i sinnet. Andre blir sittende fast.

Veien ut og opp i lyset igjen er helt avhengig av at du får hjelp. At noen ser deg og strekker ut en hånd til deg, og at du klarer å ta den imot. At du får et pusterom. De færreste klarer en slik reise helt alene.
 
Jeg vet at dagsenteret på Nesoddtangen Gård er et slikt pusterom for mange. Et sted man kan bli sett og få være den man er.
 
Jeg gir min fulle støtte til  "Åpen Gård", og  jeg håper virkelig at det er mulig å finne løsninger, slik at dette viktige tilbudet kan bestå.
 
Utstillingen står til 3/12 
 
Foto: "Out of Proportions" /Vibeke Lunel 2012
 
 
 
8. nov, 2016

Helgen 4-6.november var jeg så heldig å få lov til å holde kurs i Nesoddparken med noen fantastiske deltagere. Det ble en helt uforglemmelig helg.

Fredag kveld, og hele lørdag og søndag jobbet vi intenst. Vi utforsket både klassiske og utradisjonelle tegne- og maleteknikker, og eksperimenterte med farger og redskaper. 

Jeg har utviklet dette kurskonseptet gjennom flere år, og har kalt det for FAIL AGAIN, FAIL BETTER; inspirert av Samuel Beckets berømte sitat.

For det er dette det handler om; å gjøre feil... igjen og igjen. Ikke nødvendigvis for å alltid lære av disse feilene, men for å tåle å være i en prosess uten å fokusere på resultatet. For "feilen" kan lede til noe nytt, når du minst venter det

Mange har et sterkt ønske om å uttrykke seg kreativt, men er livredde for å prøve. For hva hvis resultatet ikke er perfekt? Eller riktig?  Da er det raskt frem med viskelæret for å rette opp.

Dette har vi innebygget i oss fra vi er små. Man skal gjøre ting ordentlig og på den riktige måten, for så å la andre vurdere oss og fortelle oss om vi er gode nok. Vår systematiske venstre hjernehalvdel har det logiske opplegget klart, og viser ingen nåde når den rasjonaliserer våre spede forsøk på et kreativt uttrykk.

Mange av mine elever, både voksne og barn, reagerer med skepsis når jeg ber dem la være å tenke og bare stole på sansene sine. På skolen lærer vi det motsatte, og dette sitter dypt i oss.

-Mener du virkelig at det er greit at disse tegningene blir rare og klussete, og ikke ligner på  noenting?

-Ja, det mener jeg!

Gang på gang har jeg sett tvil og usikkerhet vendes til sanselig glede i løpet av et kursløp. Ikke fordi man plutselig blir veldig fornøyd med sine "feil", men fordi man utvikler en tillit til prosessen og sitt personlige billedspråk, og finner en vei ( eller omvei... ) ut av det uoversiktlige skremmende kaoset og over i mestringsfølelse.

Jeg har rett og slett verdens beste jobb! 🙂

10. okt, 2016

"Ever tried. Ever failed, No matter. Try again.
Fail again. Fail Better."

Samuel Becket